For å sitere Lillebjørn Nilsen (fritt etter min hukommelse): "Det finnes to typer mennesker. Du har optimisten som spretter ut av senga, drar fra gardinene, slår seg på brystet og sier 'Aj, aj! Ny dag!'. Ute er det full snøstorm - og det er midt i juli. Og så har du alle oss andre som forsiktig tusler over gulvet, kikker ut av vinduet og sier 'Ja, ja... Ny dag...'".
Uansett: Nå er hverdagen begynt igjen, og jeg synes egentlig det er ganske deilig! For jeg vet at Gud er ikke bare en 'høytidsgud', men en Gud som er med "alle dager inntil verdens ende" (Matt 28,20) - også i hverdagen. Så da har jeg kanskje grunn til å være litt optimist?
