Da kona mi studerte til vernepleier lærte hun at definisjonen på livskvalitet er ”en grunnstemning av glede”. Og det tror jeg kan være til hjelp for å forstå hva Gud ønsker for våre liv. Ikke slik å forstå at vi alltid føler glede, men gleden er der!
For bak maska vår er det noe mer: Tårer... Sorg... Smerte... Raseri...
Men bak tårene og sorgen og smerten og raseriet er det enda noe mer. For midt i våre liv, så er Gud der og gir av sin trøst, sin fred og sin glede.
I en av søndagens lesetekster får vi følgende enorme oppfordring: Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! [...] Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus (Fil 4,4+7).
Umulig? Å alltid føle denne gleden: Ja! Men jeg tror den er der. Noen ganger er gleden ren og usminket, og andre ganger er den bak klovnens mange lag med make-up.
For Guds nåde er – gledeligvis – den samme! Og Guds kjærlighet er – gledeligvis – den samme! Og det er denne gleden vi oppfordres til å leve i!
PS: Ordet glede står ca 300 ganger i Bibelen. Det er nesten så man kan tro at Gud ønsker at vi skal leve i gleden...
PPS: Det korteste verset i vår norske Bibel er: ”Jesus gråt” (Joh 11,35), mens det korteste verset på grunnteksten er ”Vær alltid glade” (1 Tess 5,16). Og i spenningen mellom disse to korte versene skal vi få leve våre liv – tidvis i sorg, men likevel alltid med glede i Herren.
Trond Vegge
